Livet mitt – Kapittel 3

Føler at jeg er så godt i gang, så jeg fortsetter like godt historien om mitt liv. Jeg har nå endret til at det heter kapitler ettersom jeg følte at del 1 og 2 osv. ikke passet helt. Tror jeg skriver mer som i kapitler. Det blir liksom litt annet om det heter del 1 osv.,  da bør det være avsluttet periode del for del, og det ser ikke ut til at jeg klarer å gjøre det. 😉

Skulle liksom være korte innlegg, men når jeg sitter slik å skriver, så strømmer det på, og da lar jeg det like godt gjøre strømme ned på tastaturet, og ut til dere.

Jeg skriver best når jeg lar fingrene gå av seg selv. 😉

Du kan lese kapittel 1 HER og kapittel 2 HER . Dette er jo bare en brøkdel av hva vi opplevde i Nord-Norge, og jeg tenker jeg tar med litt mer derfra 🙂

Det som er fint, er jo at det er opp til deg om du gidder å lese, og jeg får skrevet ned min historie for ettertiden. Kan nok tenkes at ungene mine synes det er artig å ha det skrevet ned når de blir gamle nok til å ønske å mimre, og vite litt mer om opphavet sitt.

Kapittel 2 hadde ganske tøff kost, og det kan nok tenkes at det blir litt av det her også…

 

Trollvik er stedet i mitt hjerte. Det ligger ved sjøen, og med fjell rundt omkring så er det veldig vakkert der. Vi ungene var ofte nede og lekte i fjæra sommerstid. Det var artig å plukke skjell og fine steiner. Og det hendte en sjelden gang at vi bada, men det jeg husker fra det var at sjøen var så kald at bena kjentes helt følelsesløse. Men godt var det nå likevel. 🙂

Ettersom vi ofte var i Østfold flere uker på sommeren, så er det vel der vi badet mest tenker jeg. Ofte ved Tunevannet i Sarpsborg. Det var en perle på den tiden, og er det enda. Vi har vært der de siste årene også.  Og vi var også en del på Høysand som ligger i Skjeberg i Sarpsborg kommune.

Der fikk vi oppleve badeliv, og masse kos.:) Besteforeldrene mine, og familie ellers var ofte med oss.

 

Tilbake i Trollvik er det nok en ting som er spikret i minnet mitt.

En dag var jeg på vei hjem fra skolen sammen med jenta i nabohuset. Vi syklet, og hadde nettopp lært på skolen at man skulle stoppe og gå av sykkelen om det kom biler som skulle kjøre forbi.

Vi hadde vel kommet over halvveis da det kom en bil i motgående kjørebane, samtidig som det kom en bil bak oss. Vi gjorde som vi hadde lært, vi stoppet og ventet på at bilen skulle kjøre forbi. Det som derimot skjedde var at bilen som kom bak oss, kom for langt ut på kanten. Det var en bratt bakke nedenfor oss, og denne bilen trillet ned denne skråningen. Vi sto og så på dette, og det var ganske traumatisk å se armer og bein om hverandre gjennom frontruta. Til slutt stoppet bilen nederst i bakken, og vi var ikke så gamle at vi hadde noen idè om hva vi kunne gjøre. De som var i den andre bilen så ikke dette, så de kjørte jo selvfølgelig videre.

Vi satte oss på syklene, og syklet det vi kunne hjem. Det fantes jo ikke mobiler da, og skulle vi kunne gjøre noe var det å få ringt etter hjelp så raskt som mulig. Jeg var vel 8 år gammel, og ganske så skremt av det jeg hadde sett. Vi tok igjen noen andre elever som syklet foran oss og nabojenta og de syklet tilbake. Jeg turte ikke være med på dette.

Når jeg nærmet meg hjemme, så møtte jeg mamma og lillesøstra mi som skulle til naboen for å låne tlf, vi hadde ingen selv. Jeg ble med dem for jeg turte ikke sykle hjem alene, og fikk fortalt hva som hadde skjedd. Det ble nok ringt etter hjelp, men dette husker jeg ikke noe av. Jeg var helt slått ut resten av den dagen, og det var ikke enkelt å skulle sykle den veien etter dette.

Senere på dagen hørte vi på nyhetene at bestefaren til en i klassen min var med i denne bilen, og han døde under ulykken. Det ble noen tunge dager også for klassen min.

 

Heldigvis har jeg også mange gode minner fra Trollvika, og det er de som gir meg godfølelsen for denne plassen. 

Naturen, skogen og alle muligheter når det gjelder lek ute. Vi ungene var ofte og plukket blåbær, og vi ønsket at mamma og pappa skulle være med også. Husker de sa at: «Det skal vi gjøre. Ta med oss kakao og plukke blåbær, og gå på skogstur.»

Vi ungene gjorde nok dette, men vi har fortsatt til gode den blåbærturen med mamma og pappa. 😉 De var både lekne og gjorde mye med oss, men vi kan ikke akkurat påstå at de var slike som gikk på tur i skog eller mark. Det var liksom ikke det de hadde mest lyst til, eller skal vi si interesse av. Men vi ungene tok ikke det så tungt, vi klarte fint å finne på ting selv. Jeg var ei jente som likte godt å leke alene også. Da diktet og sang jeg om det jeg holdt på med, og storkoste meg. Er vel derfor jeg fortsatt liker å holde på alene. 😉

Det var også en lekestue oppe i skogkanten som naboen hadde, og der lekte vi ofte. Husker godt dette surgraset vi «kokte» til mat i denne lekestua. Hadde mye moro med det. Mamma kan fortelle at om vi maste, eller ikke visste hva vi skulle finne på, så satte hun oss i gang enten med å leke med dukker, kle på dem osv. eller andre ting.  Hun strikket mye dukkeklær på denne tiden.

Og hun lånte til og med pappas bukser for å være med ut og stå på ski i bakken rett utenfor huset.  Hun var oppdratt til at man ikke skulle gå i bukser, så det hadde hun ikke. Heldigvis førte hun ikke dette videre til oss ungene. Men jeg skal si hun var flink på ski 🙂

Vi lærte tidlig å hjelpe til i huset. Blant annet stryke klær. Vi to eldste hadde strykejern som kunne varmes på mammas strykejern, så lommetørkler, undertøy (ja, mamma strøk også undertøy), glasshåndklær o.l var det vi som strøk. Er kanskje derfor jeg synes stryking av tøy fortsatt er helt greit å gjøre 😉 Men jeg har slutta å stryke sengetøy og håndklær, og har vel aldri ført videre å stryke undertøy 😉

 

Vi hadde ikke tv, så lørdager var det å høre på barnetimen foran radiokabinettet. Da hadde vi tatt lørdagsbadet (i en balje på kjøkkenet, eller bare vanlig vask), vi hadde ikke dusj eller badekar den gangen. Når vi så hadde hørt barnetimen som gikk klokka 17:00 så spurtet vi ned bakken til nabojenta, for vi fikk lov til å se barnetv hos dem på lørdager. Dermed fikk vi også med oss blant annet Pippi Langstrømpe. 🙂

Ettersom vi ikke hadde bad, så hadde vi heller ikke toalett inne.  Det var utedo bak låven oppi bakken. Der var det sitteplasser til 2 ihvertfall 😉 Tror faktisk det var til 3 jeg…to litt store hull, og et lite 😉 Det vil si at familien kunne gå sammen før i tiden. 🙂 På mørke vinterkvelder, så syntes vi søstrene at det var veldig greit å gå dit samtidig. Nissen eller annet skrømt kunne jo dukke opp bak låven. 😀

Når vi snakker om nissen, så kom han faktisk hver jul. Vi eldste kunne vel kjenne igjen pappas hender, men en jul så kom det en nisse, som vi fortsatt ikke vet hvem er.

Mamma sto og strøk skjørtet sitt, klokka var nesten 17:00. Hun var med andre ord litt sent ute. Også så vi ungene plutselig at det var en nisse på vei opp bakken. Mamma fikk fart på seg, kan du si. Hun ryddet bort teppe og laken på kjøkkenbordet i en fei (hadde ikke strykebrett den gangen), og fikk på seg skjørtet. Så når nissen kom, så var alt strøkent 😀

Mange gode minner fra juleforberedelser, og baking. Mamma gjorde alt siste uka, så man kan vel si det slik at huset sto på hue. 🙂

Det skulle jo vaskes fra tak til gulv, og minst 7 slags kaker bakes. Mamma holdt på til langt på natt, og vi ungene var med å bakte freiakjeks og annet. Og da var det på med «skaut» (de laget mamma av de hvite bomullsstykkene som ble brukt som bleier når ungene var små) Og forklær selvfølgelig. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene.

 

 

 

Og jul ble det! Vi koste oss julaften, vi synes vi fikk veldig mange pakker. Pappa gjemte en del av dem, slik at vi kunne lete dem opp. Men først var det oppvaska etter julemiddagen. Den måtte tas før gaver ble pakket opp. Nå for tiden får ungene pakker i løpet av hele dagen enkelte steder, men vi måtte pent vente. Og det var noe med denne ventinga som gjorde det ekstra spennende.

Her er jeg i full fart for å finne pakker 🙂

 

Og pakker ble det 🙂

Nå blir det jammen meg et kjempelangt innlegg igjen. Tenkte jeg skulle gjøre med ferdig med Nord-Norge, før jeg setter kursen sørover. 🙂

 

#ulykke #utforkjøring #bilulykke #lek #blåbær #nisse #julenisse #baking #julekaker #julerengjøring #blogg #hverdagen #julegaver #barnetimen #barnetv #trollvik #fjæra #skjell #bade