Livet kommer, og livet går. Livet ER her og nå!

Livet kommer og livet går. Det er mange faser i livet fra den dagen man for første gang kommer til verden og ser lys, hører lyder, kjenner lukter og mors trygge, varme favn.

Ingen har bedt om å få komme til verden, men allikevel var det vi..jeg som vant kappløpet med mange andre.

 

De første mnd husker man ikke noe av, kun det man får fortalt og bilder man ser når man blir større. Det eneste som er sikkert er at man blir båret og passet på hele tiden.  Det går en tid før man lærer å uttrykke seg med ord, men allikevel klarer mamma og pappa å tyde mye av det man som baby ønsker å formidle.

Når man blir litt eldre kan man snakke, men tør man si alt man føler og tenker?

 

 

Så kommer og går det ene året etter det andre, plutselig er man tenåring. Mange nye ting som dukker opp, usikkerhet, man blir mer opptatt av utseende, kroppen, andre virker jo så selvsikre og flotte, utadvendte og trygge.

Å, om jeg bare kunne være litt mer lik andre..

Hvilken ungdom har vel ikke tenkt slik?

 

På konfirmasjonsdagen

 

 

Om man bare kunne sett verdien i den unike personen man er!

Det viktige er ikke å være lik alle andre, men å respektere seg selv, respektere andre, for akkurat den personen de og jeg er, de egenskapene vi har. Hvor mye enklere ville ikke ungdomstiden og hverdagen bli? 

Siste skoledag 9. klasse. Da jeg syntes jeg var så tykk og stygg…….noe feil med synet mitt når jeg så meg i speilet tror jeg

 

En dag oppdager man en kvise.hjelp, krise.

 Så er man litt lenger oppe om kveldene..og plutselig har det kommet noe mørkt under øynene. Vil det forsvinne igjen tro?

 

 

Man forandres, først fra barn til ungdom, så fra ungdom til voksen. Det er nok den vanskeligste prosessen. Huden forandres, kroppen forandres igjen, ungdommens nyfikenhet og uskyldighet forandres. Ting man sier og gjør får andre konsekvenser enn når man var barn og ungdom. Kanskje man må endre oppfatning, be om unnskyldning, forandre seg?

Livet er en evig skole. Jo mer man lærer, desto mindre synes man at man kan.

 

 

Så en dag har enda mer av kroppen og huden forandret seg, det har kommet noen rynker, og hva skjer under haka?…er det ikke bare kalkunen som har slik løsskinn som skrukker seg?….hjelp! Enda mer hjelp, hva gjør jeg nå da? Litt øvelser burde hjelpe…munnen opp og igjen, haka fram og tilbake, skulle kanskje begynt med dette for lenge siden? 😉

40 års dagen min

Og magen er ikke lenger flat, var den ikke det engang tro?  Jo, men da så jeg det ikke.

 

Ikke engang fotomodeller er fornøyde med seg selv, hva tenker vi på? Gud skapte oss akkurat slik vi er, og Han vil at vi skal ta vare på kroppen vår, men alt med måte. Det viktigste er å tørre å være seg selv, få lov til å være seg selv, rettere sagt: Gi seg selv lov til å være seg selv.

 

Om vi bare kunne se verdien i den unike personen vi er, hvilken herlig originalitet Gud har gitt hver og en av oss. Livet ville bli så utrolig mye mer spennende.

 

Og hva har vel noen rynker å si? De viser jo bare at vi har levd noen år, at man har opplevd mye, både på godt og ondt.

Viktigere er det hva vi har gjort med livet vårt. Vil vi si ved slutten av livet: Ikke visste jeg at dette VAR livet…..

Så her er jeg, akkurat slik jeg er nå, usminket med håret til værs, snart 56 år! 🙂 

Mannen min fikk så vidt være med han også. 😉

Alt dette skrev jeg i 2010, men like aktuelt i dag i 2018 🙂

 

Husk at du er bra nok akkurat slik du er!

16 kommentarer om “Livet kommer, og livet går. Livet ER her og nå!

  1. Ja, vi er bra nok som vi er. Rart det der med å se på bilder fra ungdommen og tenke tankene man da hadde! Litt vrangforestillinger var det her også. Rynkene kommer sammen med grått hår, men vi får smile, så går alt så mye bedre. Rynkene er merker etter at vi har ledd mye det! 🙂

    Liker

    1. natheless: Ja, det er så klart smilerynker 🙂 Og jeg synes det er flott å se andre sine ansikter som viser et levd liv, så da må jeg jo tåle at det syns på meg også 😉

      Liker

  2. Ja det er litt rart dette med livet om man tenker for mye på det…Man forandrer seg og er den samme allikevel ..også går det bare en dag va gange så man merker liksom ikke at åra går..før en ser tilbake :)) Moro å se bilder i ulik alder og fin er du hele veien..litt rynker må man ha når man ikke er ungdom lenger..men syns ikke du har påfallende mange akkurat..fin er du <3<3

    Liker

  3. Så flott skrevet, og så gøy å følge bilder av deg oppover i årene…ja..tenk..vi blir aldri fornøyd med oss selv..selv om vi er det flott menneske, med vår egen identitet! Husker også hvor jeg ønsket jeg var som DEN eller den…ville ikke være som meg…:-) Også hører man senere i livet at mange skulle ønske de var som MEG! Lille meg…hihihi..ja..sånn er livet…ingen er fornøyd med seg selv..men vi vokser og blir eldre..og blir kanskje litt klokere…litt…hihihi…Flott innlegg! Ha en god kveld!

    Liker

  4. Så koselig å se gamle bilder. Og jammen har ting endret seg siden den gangen vi var søte og små… Fra å være ubekymret og blitt tatt vare på til det å ta ansvar for egne handlinger. Men egentlig er det litt godt også å føle at nå er det jeg som kan være støtte for mine barn og dele av mine erfaringer (selv om barna må gjøre sine egne). Jeg husker jeg følte meg altfor stor når jeg var ung, måtte alltid stå bak med guttene på klassebilde fordi jeg var så høy… i dag tenker jeg aldri på høyden min selv om fortsatt ser «litt ned» på mange.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..