Kjære Pappa

Selv om det nå har gått en tid etter at pappa døde, ønsker jeg å dele det jeg sa til ham i begravelsen. Det var jeg som fikk æren av å holde minnetalen, og også det som kom til meg dagen etter at pappa døde.

Sorgen og savnet er der, men samtidig kjenner jeg en veldig ro. Pappa fortjente å få hvile nå, han har hatt mange år med sykdom og liten mulighet til å klare ting selv. Han ble 83 år, og det er en respektabel alder. Som en del av dere som leser min historie vet, har han også hatt et spennende og innholdsrikt liv.

Så i dag vil jeg dele mine tanker og følelser kort tid etter hans bortgang.

Kjære pappa.

Da kom den dagen vi har fryktet. Dagen da den siste klemmen er gitt. Dagen da du lukket øynene for siste gang.

Det er tungt, vondt, og ufattelig trist at du er borte nå. At jeg aldri mer skal få høre; ligeså, når jeg sier jeg er glad i deg!

Vi to var enige om at vi visste at vi var glad i hverandre, trengte ikke si det hver gang. Men mamma, pushet på, «si at du er glad i ho da», så vi sa det vel hver gang likevel. Alle barna opplevde dette.

Vi har de siste dagene fått mange gode kondolansemeldinger med varme ord som at vi har en pappa, en ektemann, bestefar og oldefar som var så snill og tålmodig. Så lugn og rolig. Samtidig som du var klar i talen når det gjaldt ting du måtte ta tak i som pastor og som misjonær.

Når det gjaldt å være streng med oss barna, så var det vel ikke så ofte du hevet stemmen, men det var ikke vanskelig å tyde blikket ditt heller ..

Mamma sier og sa at du var perfekt.

Men du var nok et menneske med både feil og mangler du også, og det skal sies at du ikke har vært enig i alt vi barna har gjort, men uansett var du der for oss. Med dine sterke og svake sider, og ikke minst din kærlighet.

For meg betyr det å være perfekt, at DU var den du var! Den perfekte pappa, for du var pappan min! Pappan vår!

Du var pappan til dine 6 barn. Bestefar til mange, og oldefar, og ikke minst var du mammas store kjærlighet!

Nå har du det godt pappa. Du slipper mer turer til sykehuset, dialyse, slitsom hoste. Du slipper å få hjelp til alt. Nå klarer du det selv igjen.

Takk for at du var den du var!

 

 

#pappa #død #begravelse #livet #klem #blogg #hverdagen #far #kjærlighet

 

 

 

16 kommentarer om “Kjære Pappa

  1. Vondt å miste foreldre, men som du sier har han hatt et spennende liv..og med mange plager og forholdvis høy alder er ikke det å leve lengst mulig det beste for enhver pris… Nydelige ord du hadde til ham.. <3<3

    Liker

    1. annebe: Takk ❤ Når ordene kommer fra hjertet må de bare ut 🙂 Enig med deg i det du skriver. Det er ikke noe liv å ikke klare eller orke stort annet enn å spise og sove. Da blir det egoistisk å ønske å ha ham her lenge. Klem ❤

      Liker

  2. Vakker tale. Helt nydelig. Og jeg skjønner det må gjøre veldig vondt når han er borte. Mamma er på sykehjem, og jeg har flere ganger trodd at hun kanskje skulle dø, siste året. Men hun kommer seg igjen hver gang, og nå er hun i fin form. Dvs hun er lenket til sengen. Men hun er blid og glad, helt utrolig. Og ser ut til å ha glede over livet, og da er hvertfall jeg glad for å ha henne i livet mitt fortsatt. klem<3

    Liker

    1. frodith: Det forstår jeg godt at du er. ❤
      Pappa hadde heldigvis ikke vondt, men når jeg dro hjem til Trondheim hendte det han sa; det er ikke sikkert du ser meg igjen. Derfor føler jeg at jeg har.tatt avskjed inni meg mange ganger. Tror det er derfor jeg ikke har den store sorgen…er som jeg har sørget i puljevis i flere år ❤

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..