Livet mitt – Kapittel 22

Livet mitt fortsetter…..det kunne vært mye mer å skrive om, men det er jo en del jeg vil holde for meg selv også. 😉  Da må jeg heller skrive privat dagbok. 😀

Hvis du ikke har fått med deg de forrige kapitlene, så finner du de HER.

I 1982 da Siv-Therese  ble født, startet jeg å skrive 7.sans. Derfor kan jeg finne fram bøker fra hvert år og følge historien min der. Det er jo veldig korte innspill, men det er rart hvor mye jeg kan få ut av det når jeg leser dem selv igjen.

20190308_184928

Da kommer både følelser og mange minner fram. Artig å ha, og det er veldig greit når vi diskuterer ting som vi ikke er helt enige om. Da kan jeg finne fram disse dagbøkene, og så får vi stoppet diskusjonen.

Men nå er det på tide å fortsette historien om livet mitt. Som jeg skrev i forrige kapittel, så bodde vi først 1 år i Rakkestad før vi flyttet til et lite hus på en gård I Degernes, i Rakkestad kommune.  Der ble begge barna født, i 1982 og 1985.

De hadde det begge travelt, og kom noen uker for tidlig.  Siv-Therese kom i 27.november 1982, 3 uker før tiden ved keisersnitt, og hun var som en liten fugleunge.😍 Farmor turte ikke ta i henne for hun var redd hun skulle brekke noe på henne. Det var jo så tynne armer og ben 😮

Ettersom jeg var hjemme med henne, hadde jeg god tid til å stelle hus og hjem. Jeg liker godt å stelle i huset, så det var en fin tid.  🙂 Søstra mi bodde ikke så langt unna, og hun fikk en gutt året før Siv kom, og vi hadde mange koselige formiddager sammen.

2 år og 3 mnd etter at Siv kom til verden, kom Sven-Magne. Han kom 14.februar 1985, 4 uker for tidlig, og var like stor/liten som søstra var.😍  Begge spiste godt, og vokste fort, og da Sven var 1 år var han en god liten plugg. Siv var litt spinklere.

Vi bodde på denne gården i Degernes i 4 år, og bygde oss huset som dere så i forrige innlegg.

Vi var unge da vi fikk barn, og det var ikke alltid like enkelt, men jeg var vant med småsøsken fra jeg var lita selv, så akkurat det å stelle barn m.m. det kunne jeg. Like enkelt var det ikke å savne familien min, og kanskje ikke føle at jeg var så voksen likevel. Mine foreldre og mindre søsken bodde denne tiden i Kristiansund og Bodø, før de etterhvert flyttet nærmere. Så det var ikke så lett å ty til mamma når ting var vanskelig. Men det ble desto flere telefonsamtaler, til min eksmanns store fortvilelse. Var dyrt å ringe den gangen.  😉  Derfor ble den røde telefonboksen som sto mange steder, flittig brukt når jeg hadde småmynter. Og som sikkert noen av dere husker, så pep den litt før forbindelsen ble koblet opp, og etterhvert så var de så vant til det, at de trodde det var meg uansett når de hørte den pipelyden.

En kveld når pappa tok tlf trodde han det var meg, og sa: «Er det pip, pip igjen?»

Men så kom svaret: «Kor e æ kommen hen?»  Og det var ikke meg, men ei dame som ringte dem fra en tlf kiosk. 😀  Kan tro vi hadde mye artig med det i ettertid. Og pappa sa aldri noe sånt igjen 😉

Sommerstid kom som regel familien min reisende, og de bodde ofte hos oss. Da ble det liv i huset.

Mens barna enda var små kjøpte vi en sportsbutikk. Den hadde vi i 14 år, og jeg kan fortelle deg at det var ikke bare gode dager. Vi tok over den etter en som hadde drevet den noen år, og det var noen spennende år.  Vanskelig økonomisk også, men ettersom faren til ungene var arbeidsledig så prøvde vi å finne et levebrød på den måten i stedet.

Vi startet opp med friskt mot i Degernes, og det var en krapp lærekurve. Jeg lærte å montere sykler, hva maggot er, og ikke minst ta imot kunder og selgere.  Også lille meg da, jeg som hadde selvtillit på bunn. Men jeg taklet det bra etterhvert, og ettersom jeg måtte være en del alene i butikken måtte jeg bare finne ut av ting.

Her ser du hvor vi hadde butikken i Degernes. Den rød prikken viser vinduet i butikken. Vi gikk inn på baksiden den gangen. Bildet er lånt fra nett.

InkedDegernes_LI

Etter noen år flyttet vi butikken til Rakkestad, for der var det litt større forhold, og kanskje mer kunder.  Joda, det ble det, men det var vanskelig å ha alt som man skulle ha i en sportsbutikk. Kostet jo veldig mye å kjøpe inn alt mulig, og regningene skulle betales enten det var kunder eller ikke. Kort fortalt, så var det noen veldig tøffe år.

Dette bildet er også lånt på nett. Der stolene står nå, hadde vi sykler utenfor.

Sportshjørnet

Vi spesialiserte oss etterhvert på sykler og fiskeutstyr, og det gjorde ting litt bedre. I tillegg flyttet vi butikken enda en gang, litt utenfor sentrum for det var rimeligere å leie lokale. Dessuten fikk vi parkering på utsiden og det hjalp jo.

 

Bilder lånt på nett. Her hadde vi butikken de siste årene.

Storgt. 50

20190401_135057

Vi arrangerte havfisketurer, og hadde et miljø i butikken hvor vi serverte kaffe og kjeks, og det satt hver dag mange mannfolk og skravlet og fortalte fiskehistoriene sine m.m. 🙂

Det var noen fine år til tross for tunge tak når det gjaldt økonomien.  Men vi hadde satt vårt nybygde hus i pant, så det var ikke bare å gi seg heller.

Må anonymisere litt ettersom jeg ikke har spurt om å legge ut bilde 

Inked20181115_134803_LI

Vi hadde butikken Sportshjørnet, i 14 år, og hadde den første ferien på en uke etter 4 år. Da dro vi til Vestlandet av alle steder. Garantert pent vær liksom 😉  Det var fordi farmor til barna var derfra og vi hadde familie der, og det var koselig å besøke dem.  Og vet du hva?  Vi hadde fint vær hele uka, og veldig varmt, så vi var heldige. 😀

Etter 4 år til tok vi neste ferie, da dro vi til Danmark. Hele 4 dager!  Vi snakket med noen som hadde vært der uka før, og de hadde måtte ha på seg boblejakker for det var så kaldt. De ba oss ta med luer og votter, men nok en gang: Vi fikk nydelig, varmt vær og trengte ikke jakke engang. Vi var på Skagen og Løkken, og det ble en fin tur. Kunne ikke klage på ferieværet vi nei. 😀

20190401_191040

Vi hadde jo hele tiden behov for penger, så både eksen og jeg jobbet ved siden av butikken.  Jeg jobbet fra 15 – 22 på kvelden på Diplom is, og brukte mesteparten av lønna til å betale regninger i butikken.  Han jobbet nattan, og kom rett i butikken på morran.

Som sagt, en tøff tid, men veldig lærerikt.  Ungene var mye med oss, og kom ofte etter skoletid. De hjalp til, og Siv passet etterhvert butikken også. Men ingen av dem ønsket å ta over butikken  når de ble gamle nok. De hadde sett hvor vanskelig det var.

Så derfor, etter 14 år, tok vi valget om å avvikle butikken.  Jeg hadde fått jobb i en fotobutikk ved siden av, og kjente at jeg var metta på å ha det så tungt økonomisk som vi hadde det. Ungene vokste opp med dette, og de ble ikke bortskjemte på merkeklær og sydenferier akkurat. Men de led ingen nød. Vi hadde mat og hus, men det var nok ikke alltid lett å komme på skolen etter sommeren og ikke ha så mye annet å si enn at de hadde hjulpet til i butikken, vært hos besteforeldrene og på hytta litt lenger uti skogen i Degernes.

Her er jeg i fotobutikken

MVC-006S

Vi dro jo ofte ut og badet på ettermiddagen, og i helga, så vi gjorde jo ting. Og de var med på ting som kommunen arrangerte også. Vi bodde jo fint i skogen, så de hadde det fritt og godt. Siv kunne nok tenkt seg å bo litt mer sentralt. (hun bor mer sentralt nå) ;), men Sven elsket å være hjemme og stelle med dyra sine. Han hadde høner, hane, kaniner, katt, hund, kalkun.  Han var og er veldig glad i dyr! 🙂

Skal stoppe der for i dag det tar tid å skrive, og det krever litt for jeg har så mye historie og minner, samtidig må jeg være litt selektiv da. 🙂

Litt reprise fra kapittel 21 ble det også.

Du skal få puste litt nå…hvis du har orket å lese da. 😉

Fortsettelse følger plutselig! 🙂

 

 

#livetmitt #butikk #barna #sportshjørnet #hverdagen #livet

 

 

11 kommentarer om “Livet mitt – Kapittel 22

    1. Tusen takk for det. Nei, vi hadde aldri ordentlig fri på 14 år. 🙂 Sånn er det å drive egen butikk. Ikke noe luksusliv akkurat 😉 Koselig at du vil lese! 🙂❤

      Liker

  1. Tøft å drive egen butikk og ha små barn i tillegg. Feriene før var ikke sånn som i dag. Sydenturer var nesten et fremmedord, og Danmark ble nok et ferieland for mange. Og jeg er glad i det landet, og tar like godt årets påskeferie der 🙂 Spennende å følge historien din.

    Likt av 1 person

    1. Tusen takk for det. Koselig at du vil lese. Ja, sydenferie var nesten fremmedord den tida,og langt over vårt budsjett 😉 Blir deilig påskeferie det tenker jeg 😀🌞

      Liker

  2. Orker å lese så klart. Artig å følge ditt liv på denne måten. Almanakk skrev jeg også og som du sier så mye minner som kommer fram ved å bare lese bittesmå notater derfra. Sikkert ikke lett med den butikken dere drev, men det er jo lærerikt da. Ungene deres fikk en annen livserfaring enn de som fikk alt opp i hendene til enhver tid. Ha en fin dag videre 🙂

    Likt av 1 person

    1. Tusen takk for det. Ja, de har fått en annen livserfaring, og jeg tror det kommer godt med nå som de er voksne. Veldig ansvarsbevisste og flinke begge to. 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..