Livet mitt – Kapittel 27

Våren 2005 gikk i vante former med jobb, barn og barnebarn og fotoklubb.

Jeg fylte 43 år dette året, og familien kom og feiret meg, også Sarah 🙂❤

D1000079

 

Vårturen i fotoklubben gikk denne gang til Koster, og det ble en kjempefin tur.

D1000146

Mye fint å ta bilde av 🙂

D1000020

 

Jobben ved mobilselskapet varte ikke så lenge, for jeg holdt kun ut i 7 mnd. Ikke bare enkelt å jobbe i et mobilselskap, men jeg lærte mye.

last ned

Jeg fikk raskt jobb på Diplom is Rakkestad etter at jeg sluttet i jobben i Halden, den gang  det fortsatt var isproduksjon ved fabrikken i Rakkestad.

Her ser du mange av isene jeg har vært med å lage, og pakke. Der skal jeg fortelle deg at du måtte få opp farta, ellers havna isene på gulvet, og kollegaene måtte pakke enda raskere 😉  Men etter en ukes tid gikk det mer av seg selv det også. 🙂

4436983

Ettersom tanta mi jobbet der, og jeg hadde jobbet der tidligere, var det ikke så vanskelig å få jobb der igjen. Det er jo veldig sesongbetont, så fast jobb var det ikke, men for sommeren og litt utover høsten. Og det var skiftarbeid, så nå var det bare å snu døgnet. 😉

17.mai dette året skulle jeg for første gang feire i Oslo sammen  med sønnen min, eldste søstra mi, og hennes mann. Deres sønn var dette året med i Garden, så det var jo ekstra stas ettersom han var med og skulle gå gjennom Oslo. Vi ser de på tv hvert år. 🙂

021

Må ha med bevis for at jeg virkelig var der 😀

047

001

 

En dag opprettet jeg en profil på en side på nett hvor man kunne treffe folk, og grunnen til det var ikke at jeg var ute etter ny kjæreste/mann, men skal ikke skrive så mye om årsaken her.

Jeg kikket litt på andres profiler, og det viste seg at jeg la igjen spor. Ettersom jeg ikke tenkte å finne meg hverken venn eller kjæreste gikk jeg bare ut derfra igjen, men det var en som fulgte mine spor, og sendte meg en mail.

Han hadde bilde på profilen også, og så veldig snill og koselig ut. Så jeg svarte likegodt jeg, og mail fløy fram og tilbake en mnd. 😀

Olav

Da fant vi ut at vi kunne jo møtes, så jeg kontaktet venninna mi på Elverum for da hadde jeg noen som visste at jeg skulle treffe han, og det var nesten halvveis. Vel, han måtte jo kjøre lenger han som kom fra trøndelag, men det var visst helt i orden. 😉

Som tenkt og sagt, så gjort. Vi avtalte å møtes på Skogbruksmusèet i Elverum kl 12:00 9. juli.  Det var en varm julidag, og vi gikk der 12 timer! 🙂

natur

Vi prata, og prata, og det var som jeg kom hjem da jeg møtte han. Åpnings replikkene mine var ikke akkurat det han falt for, måtte være noe annet, for de var ikke sånt man sier til noen man ikke kjenner, ikke til de man kjenner engang 🙂

Når jeg kom fram til muséet så skulle jeg finne ut om jeg skulle ta på de fine sandalene, eller de mer hverdagslige og behagelige. Derfor sto jeg bak bilen og testet begge skoa. Jeg var litt tidlig ute, for jeg tenkte jeg skulle være der først. Men så ringer tlf:

Jeg ser at det er han, tar den og han sier:  «Hva slags farge er det på bilen din?»

Å, tenker jeg, er han her allerede?  Og jada, der sto han litt lenger borte og følger med på alt jeg gjør. Tror du jeg ble flau eller? 😉  Også sier han; Og hvilke sko ble det?

Dermed ble åpningsreplikkene mine:  Din sleiping!  (med tanke på at han lurte meg med å komme tidligere)

For deretter å si:  Så liten du er!   (han er ikke så kort altså, han er høyere enn meg,  men i hodet mitt så var han liksom enda høyere 😁 )

Men så fikk jeg en klem, og dermed var det gjort.  Jeg kom hjem!  Og jeg følte meg trygg fra første øyeblikk. 🙂

Siden det, i 14 år nå  så har vi holdt sammen vi to.  Ikke helt slik det er i eventyrene, «Så levde de lykkelig resten av sitt liv», men det har bare blitt bedre og bedre etterhvert som vi ble bedre kjent.

Det er jo ikke bare enkelt å treffe noen som har et helt liv bak seg, og mye bagasje, og barn fra før, noe vi begge hadde/har. Det kan bli både det ene og det andre, men det er en annen historie, og ikke ting jeg vil dele her. Vi var to som hadde masse bagasje, men vi er også to som er veldig like både når det gjelder interesser og mye annet. Og som leser den andres tanker til tider.

Derfor passer vi sammen som hånd i hanske! 😀💙❤

Olav og Heidi 01

Som jeg skrev, så ble vi sammen i juli, i slutten av januar 2006 flyttet jeg til Trondheim, og i februar 2007 giftet vi oss.  Travelt sier du? Neida, bare sånn det skulle være 😀

Vi to alene sammen, har det veldig godt!  Du og jeg Olav! ❤  🙂

Du skal få høre mer om dette i neste kapittel.

Her er den første av mange buketter jeg har fått av Olav 😀

03

 

Tidligere kapitler finner du her

#43år #barnebarn #17mai #oslo #garden #olav #kjæreste #2005 #livetmitt

 

 

5 kommentarer om “Livet mitt – Kapittel 27

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..