Dagene kommer og går i fykende fart

Ja, ikke begriper jeg hvor jeg gjør av tida. Jeg ser dagene komme, også er de plutselig over. Vi har hatt en del å holde på med, men allikevel da…trenger ikke forsvinne så raskt. 🙂

I helga passet vi unger, både 2 og 4. Full fart, men også rolige stunder hvor både barn og voksne slappet av.  Det gikk veldig fint, og alle virket fornøyde og glade når vi dro, så da er også vi fornøyde.

Men det skal sies at det ble tidlig kveld søndagen. Og sovnet gjorde vi helt til tidlig morgen. Tror det ble nesten 10 timers søvn på meg jeg… 😉 

 

Hvis du ser godt etter kan du se at det er 4 unger her 😉 Vil ikke vise ansiktene så godt, så det er et bevisst valg av bilde…

 

Denne uka blir også litt amputert her i byen, for vi må utover til Aure i en begravelse. Et uventa dødsfall igjen, så det er litt tunge dager for familien til mannen min. En del av livet er også døden, og vi må bare ta med det som uventet dukker opp nok en gang.

Så derfor har det ikke vært så mye overskudd til skriving her. Jeg håper jeg snart skal få skrivekløe igjen, så jeg får fortsatt på «Livet Mitt». Du skal se det plutselig begynner å klø i skrivearmen igjen. 😉

Som du sikkert har merket, har jeg ikke engang hatt tid og ork til å lese andres blogger. Men ser såpass at jeg ser at dere er flinke til å komme med innlegg ofte. 🙂

Håper du har det bra, og at livet smiler til deg! 🙂

 

#familie #barnebarn #barnepass #helg #foto #død #dødsfall #travelt #blogg 

Livet kommer, og livet går. Livet ER her og nå!

Livet kommer og livet går. Det er mange faser i livet fra den dagen man for første gang kommer til verden og ser lys, hører lyder, kjenner lukter og mors trygge, varme favn.

Ingen har bedt om å få komme til verden, men allikevel var det vi..jeg som vant kappløpet med mange andre.

 

De første mnd husker man ikke noe av, kun det man får fortalt og bilder man ser når man blir større. Det eneste som er sikkert er at man blir båret og passet på hele tiden.  Det går en tid før man lærer å uttrykke seg med ord, men allikevel klarer mamma og pappa å tyde mye av det man som baby ønsker å formidle.

Når man blir litt eldre kan man snakke, men tør man si alt man føler og tenker?

 

 

Så kommer og går det ene året etter det andre, plutselig er man tenåring. Mange nye ting som dukker opp, usikkerhet, man blir mer opptatt av utseende, kroppen, andre virker jo så selvsikre og flotte, utadvendte og trygge.

Å, om jeg bare kunne være litt mer lik andre..

Hvilken ungdom har vel ikke tenkt slik?

 

På konfirmasjonsdagen

 

 

Om man bare kunne sett verdien i den unike personen man er!

Det viktige er ikke å være lik alle andre, men å respektere seg selv, respektere andre, for akkurat den personen de og jeg er, de egenskapene vi har. Hvor mye enklere ville ikke ungdomstiden og hverdagen bli? 

Siste skoledag 9. klasse. Da jeg syntes jeg var så tykk og stygg…….noe feil med synet mitt når jeg så meg i speilet tror jeg

 

En dag oppdager man en kvise.hjelp, krise.

 Så er man litt lenger oppe om kveldene..og plutselig har det kommet noe mørkt under øynene. Vil det forsvinne igjen tro?

 

 

Man forandres, først fra barn til ungdom, så fra ungdom til voksen. Det er nok den vanskeligste prosessen. Huden forandres, kroppen forandres igjen, ungdommens nyfikenhet og uskyldighet forandres. Ting man sier og gjør får andre konsekvenser enn når man var barn og ungdom. Kanskje man må endre oppfatning, be om unnskyldning, forandre seg?

Livet er en evig skole. Jo mer man lærer, desto mindre synes man at man kan.

 

 

Så en dag har enda mer av kroppen og huden forandret seg, det har kommet noen rynker, og hva skjer under haka?…er det ikke bare kalkunen som har slik løsskinn som skrukker seg?….hjelp! Enda mer hjelp, hva gjør jeg nå da? Litt øvelser burde hjelpe…munnen opp og igjen, haka fram og tilbake, skulle kanskje begynt med dette for lenge siden? 😉

40 års dagen min

Og magen er ikke lenger flat, var den ikke det engang tro?  Jo, men da så jeg det ikke.

 

Ikke engang fotomodeller er fornøyde med seg selv, hva tenker vi på? Gud skapte oss akkurat slik vi er, og Han vil at vi skal ta vare på kroppen vår, men alt med måte. Det viktigste er å tørre å være seg selv, få lov til å være seg selv, rettere sagt: Gi seg selv lov til å være seg selv.

 

Om vi bare kunne se verdien i den unike personen vi er, hvilken herlig originalitet Gud har gitt hver og en av oss. Livet ville bli så utrolig mye mer spennende.

 

Og hva har vel noen rynker å si? De viser jo bare at vi har levd noen år, at man har opplevd mye, både på godt og ondt.

Viktigere er det hva vi har gjort med livet vårt. Vil vi si ved slutten av livet: Ikke visste jeg at dette VAR livet…..

Så her er jeg, akkurat slik jeg er nå, usminket med håret til værs, snart 56 år! 🙂 

Mannen min fikk så vidt være med han også. 😉

Alt dette skrev jeg i 2010, men like aktuelt i dag i 2018 🙂

 

Husk at du er bra nok akkurat slik du er!