Fotspor

Lånt bilde fra Google

 

I går hadde vi rørleggere her, og pga vannsøl m.m. ble det fotspor etter dem fra vaskerom til kjøkken. Dermed måtte jeg frem med moppen….det er ikke alle spor man vil ha i huset. Men det er ikke så enkelt å fjerne alle spor…ser det nå når sola titter fram litt. Det er noe av sporene igjen…det sitter godt.

Det fikk meg til å tenke…hva slags spor legger jeg igjen?  Er det noen som vil se mine spor og tenke på meg som gikk dem?

Ja, det tror jeg….ingen av oss klarer å gå igjennom livet uten å legge igjen spor. Noen vil se dem, minnes deg som har gått dem. Noen vil sikkert ønske å gå i dine spor, andre trekker seg vekk fra dem. Uansett har vi satt merke etter oss.

Enkelte ganger ser du fotspor ved siden av dine, det er noen som har gått veien sammen med deg. Jeg synes dette diktet sier det så veldig flott:

FOTSPOR I SANDEN

 

En natt drømte jeg at jeg gikk sammen med Herren på en strand.

Mens vi gikk der, kom mange bilder fra livet mitt til syne som lysglimt på himmelen over oss.

I hvert av bildene så jeg avtrykk av føtter i sanden.

I bildene av de gode stundene kunne jeg tydelig se avtrykket av to par føtter som gikk ved siden av hverandre.

Men i de vanskelige stundene, da jeg hadde det vondt og var redd, eller var fylt av sorg og mismot, var det bare ett par fotavtrykk i bildet.

Dette forstod jeg ikke, så jeg sa til Herren: Du lovte meg, Herre, at hvis jeg fulgte deg, ville du alltid gå sammen med meg. Men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare ett par fotspor å se. Hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg aller mest?

Herren svarte: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene det bare var ett par fotspor i sanden, det var da jeg bar deg i armene mine.

 

Det kan imidlertid også være andre mennesker som bærer deg gjennom tunge tider. Godt å ha noen å lene seg på, til å bære seg igjennom tøffe dager. Andre ganger er det kanskje du og jeg som må bære den vi har nær oss.

Jeg tror vi aldri får mer enn vi klarer, til tross for at det kan føles slik. Når man ser enkelte skjebner, sykdom, ødelagte kropper etter ulykker etc. så er det beundringsverdig å se hvordan enkelte til tross for det, kan ha et godt liv.

De setter spor etter seg selv om de fysisk ikke kan gå.

Sporene på bildet blir nok vasket bort av sjøen, men våre spor er som hugget i stein…

 

#fotspor #spor #sand #blogg #hverdag #hverdagen #livet #bærehverandre #bære #fotsporisanden

 

Bussen

Jeg føler meg priviligert som kan komme inn på en varm buss. Flere seter ledig, og jeg kan bare nyte turen.

De som ikke liker å ta buss, går virkelig glipp av noe bra. For det første er det avslappende, for det andre billig alternativ til bil. Også er det mye rart og artig å høre og se. 🙂

Er en del samtaler man tenker burde vært gjort en annen plass enn på en buss..  men kan være interessant å høre på. Ikke det at man lytter med vilje…man får liksom ikke noe valg. 🙂

Også kom det på en hel gjeng med små barnehagebarn og tanter som skulle på tur…da blir det liv..rai..rai.. 😉

Jeg synes bare at turen går for fort noen ganger.. nå feks…rekker ikke å skrive ferdig før jeg må av og ut i den kalde vinden igjen. Var så godt å komme inn i en god og varm buss.  

Men nå sitter jeg på en benk ute…god tid enda til timen begynner.  Godt å nyte den kalde, friske lufta litt også. 🙂

Håper du har en god dag, det har jeg i dag. 

En god klem fra meg til deg 🙂

#vind #buss #bussen #trøndelag #blogg #hverdag #hverdagen #kaldt #varmbuss

 

Realist?

I går skrev jeg om det å være optimist.  Det er jo noe som sier at «det kan hende pessimisten får rett, men optimisten har det så mye bedre

Og det er noe i det.  Men hva med å være realist? Hva vil det egentlig si?

Det Store Norske leksikon sier noe  om dette:

«Person med virkelighetssans, praktisk person

» Realistisk, virkelighetstro; virkelighetsnær, praktisk; preget av realisme.»

 

Og det skal jeg bare fortelle deg, at min mann han er realist! 

Realist med stor R. 

Det er liksom ikke engang vits i å tenke noe annet enn realistisk. Jeg kan drømme litt, og ønske litt…og da er mannen min raskt ute med å se konsekvenser, regne og fortelle hva som vil være realistisk.

Noen ganger blir jeg irritert…er det lov det da, sier du?  Joda, det er lov å bli irritert, men det er også lov å lytte, og det gjør jeg. Når jeg liksom får roet irritasjonen på at han tok bort drømmene, og gleden jeg hadde over akkurat det, så hører jeg på ham, og innser at joda, han har jo rett.  Men akkurat nå så hadde jeg ikke lyst til å være realist, en annen gang kanskje, men ikke i dag. 

I dag vil jeg bare sveve på en rosa sky, og drømme meg bort litt.  Hva jeg drømmer om?  Det kan være så mangt…..

Min mann er også veldig praktisk, om jeg ikke ønsker at han skal ordne opp, så må jeg la være å fortelle han det.  For jeg har ikke før sluppet tankene ut med ord, før han stikker avgårde til kontoret vårt, og finner løsninger på pc’n. Internett er jo en fantastisk oppfinnelse! 😉

Så jeg lærte fort det, at hvis jeg tenkte/drømte om noe, så måtte jeg være sikker på at jeg ønsket det skulle skje, før jeg fortalte mannen min dette.  Første gangen ble jeg litt sjokkert:  «jeg mente jo ikke at du skulle gjøre noe med det, er ikke sikker på at jeg virkelig ville!»

 Så da tenkte jeg, dette må jeg huske….Han er en gjører, praktisk og realistisk. Er jeg bare på tenke stadiet, og ikke planleggingsstadiet forteller jeg det ikke 🙂

Men jeg er utrolig glad for å ha en mann som er slik. Han er så kjempeflink til å organisere og planlegge, og ikke minst utføre!

Har du lyst til å lese mer om min handlingskraftige mann, og mine følelser rundt noe av det,(kanskje ikke helt det samme som jeg har skrevet om, men mer det om at det skal gjøres med en gang)  kan du lese det HER 

Har du noen opplevelser rundt det å være realist?

 

 

#optimist #pessimist #realist #drømmer #tanker #blogg #praktisk