Livet mitt – Kapittel 8

Føler meg ikke helt ferdig med å fortelle om livet mitt, så etter et vinterlig/vårlig avbrekk her i Trøndelag, så fortsetter jeg med historien min. Du kan starte med de tidligere kapitlene om du ønsker å følge med fra starten.   Kapittel 1  Kapittel 2  Kapittel 3  Kapittel 4   Kapittel 5   Kapittel 6  Kapittel 7                                       

Jeg avsluttet kapittel 7 med at vi fikk et søsken til. Så nå er altså familien fulltallig, og vi fortsetter livet en stund til i Paraguay.

Mamma kommer seg etterhvert, og vi er alle veldig glad for at det gikk bra, tross vanskelig fødsel. Og vi var ikke lei å stelle med lillebroren vår. 🙂 Vi har vært en familie som har opplevd mye, men vi har opplevd det meste sammen. Om vi var borte på skole, så visste vi at vi hadde et godt og kjærlig hjem å komme til. Man kan si mye om det å ta med seg barn til et fremmed land, til å på en måte ofre mye for kallet som foreldrene har, men vi var tross dette priviligerte som opplevde mye kjærlighet rundt oss.

Jeg tror mye av dette har preget alle oss ungene, på hvert sitt vis. Heldigvis så har vi stort sett taklet det meste bra, men det er først nå som voksne vi kanskje kan stille spørsmål ved ting. Vi har snakket med hverandre om dette, og med foreldrene våre, og vi har nok vært veldig heldige med vårt opphold i Paraguay. Vi var priviligerte med flotte internatforeldre og lærere, som tok seg av oss, og som ga oss masse kjærlighet. Men jeg kan bare snakke for meg selv her.

Vi har også kontakt med mange av de vi var sammen med, både norske og Paraguayere. Sosiale medier gjør det jo enklere å ha kontakt nå enn det var på 1970 tallet. Og det er veldig koselig. Selv føler jeg at Paraguay for en tid var mitt andre fedreland.  Det var mitt hjem noen år av livet mitt, og jeg er veldig takknemlig for å ha opplevd dette.

Her følger litt flere bilder av tiden vår der ute. Fortsatt med dårlig kvalitet, men håper du ser hva det er likevel.

 

Her kan dere se ei lita maurtue midt ute på plassen mellom husa på misjonsstasjonen. Jo, den er liten, de var ofte 4 ganger så store.

 

Nicasio viser stolt fram huset sitt

 

Denne dama var veldig flink til å lage hengekøyer. Hun flettet det av grønne blader som hun strimlet.

Du kan se henne tvinne de strimla bladene her

 

Hun er heldig og har fått en singer symaskin. Greit å kunne sy litt klær og reparer litt selv.

 

Elevene på skolen feirer nasjonaldagen som er 14 mai.

 

Her er de i klasserommet på skolen

 

Pappa fulgte denne gutten hjem fra skolen en dag. Det var lang vei, og han sprang gjennom jungelen til og fra hver dag.

 

 

 

Denne jenta er så fornøyd for hun har fått klær fra Norge. Denne kjolen tror jeg søstra mi har hatt før. Vi hadde alltid med mye klær. Det er utrolig godt å se gleden i øynene til både barn og voksne når de får klær. For dem er de som nye, for de går ofte i fillete klær. De har ikke mulighet til å kjøpe seg mye nytt.

 

Dette bildet yter ikke den flotte naturen sin rett,.

Som tidligere nevnt, så hadde vi 3 papegøyer. Dette er Jacob sammen med en av de 3 kattene. De var så gode venner. Det hendte at papegøya lå i armene til katten og sov. 😉

 

Her ser du et av husene. Det var stort sett slik de var. Dette var et av de bedre.  Det var ofte mye hull både i vegger og tak, og det tettet de med kumøkk. Når den stivnet var den nesten som sement. Og den lukter faktisk ikke når den har tørket. Ihvertfall ikke så mye. Men det lukter ille når man tråkker i myk og fersk kumøkk. Det har jeg gjort noen ganger, for kuene gikk jo fritt omkring på området 😉

 

På vår vei til og fra misjonsstasjonen var det en del porter. Da kom det barn springende for å åpne for oss.

Og så fikk de litt penger for det. Så om vi var flere biler i følget, så lukket de porten før neste bil skulle igjennom. Ble mer penger av det 🙂

 

Så er vi på vei mot skolen, og hovedstaden igjen. Det er flott med palmer, og i bakgrunnen kan du se et av de sjeldne fjellene i Paraguay.Mange småbutikker/boder langs veien hvor de selger både klær/ting, mat og frukt

 

 

 

 

 

#paraguay #palmer #pasocadena #hovedstaden #penger #port #skolevei #skolebarn #nasjonaldag #hverdag #hverdagen

 

 

 

 

6 kommentarer om “Livet mitt – Kapittel 8

  1. Husker vi pakket store kasser og sendte til de som ikke hadde så mye klær i andre land. En stund strikket vi gensere også i pastellfarger, i striper. Husker at jeg var så flau over å ikke klare det like fint som andre. Da fikk jeg klippe opp og pakke bandasjer. Så artig å lese at jeg blir nesten litt stum her og vet ikke riktig hva jeg skal skrive i kommentarer. Tenkte på spansken og misforståelser og mintes en sang vi en gang lærte. «Kritomiama» ! God elsker deg, var det visst. Jeg kan ikke spansk da. Ha en fin dag videre! 🙂 Dette er fine minner til dine barn og barnebarn.

    Liker

    1. natheless: Det er bare hyggelig at du leser. Ikke tenk så mye på at du må kommentere;)
      Vet hvilken sang du tenker på: Cristo me ama. Jesus meg elsker! ❤ Ønsker deg også en fin dag og helg! 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..